Vekterne i vårt land
I Norge er det over 14000 vektere i hel og deltidsstillinger. Antall vektere har vært økende de siste årene. Vektere utfører i dag mange viktige samfunnsoppgaver som tidligere lå under politiet. Vi ser at det er et politi som sliter med kapasitetsproblemer, selv om de får stadig flere ressurser. Antall politifolk som går fotpatrulje og prater med folk i gaten er i dag en sjeldenhet sammenlignet med for ti år siden. Vekteren har fått en viktig rolle i bybildet, men med sterkt begrensede fullmakter og ressurser i forhold til politiet.
En aktiv og ansvarlig vekter som jobber i utsatte posisjoner, slik som for eksempel på Oslo Sentralbanestasjon, har ofte en tøff hverdag. Det ser vi ofte. Det er vekteren som er i første linje når noe skjer. Det er vekteren som må tråkke i oppkast, stoppe et slagsmål, å roe folk som ikke har respekt og vanlig folkeskikk, og å megle mellom overstadig berusede. Ringer Vekteren til politiet så er det ofte kapasitetsproblemer hos dem. Minuttene før en får hjelp kan være lange når man forsøker å roe en person som oppfører seg som en galning.
“Minuttene før en får hjelp kan være lange når man forsøker å roe en person som oppfører seg som en galning.”
– Kato Stokkan, hovedinstruktør, Sikkerhetsakademiet
I en utsatt posisjon
Vekteren som forsøker å stoppe slagsmål på utesteder har en utsatt posisjon. De som kjenner bylivet vet at det er mye utagerende adferd. Tross alle de utfordringer, og ikke minst de tusentalls tilbakeholdelser som vektere utfører hvert år, så er det forsvinnende få vektere som blir anmeldt for vold eller uregelmessigheter. Jeg mener at tallet var betydelig under 100 anmeldelser for 2013. Det er heller ikke mange vektere som anmelder vold. Det viser etter mitt syn at de som arbeider i bransjen er gode representanter for sitt yrke.
Vekterselskapene har et ansvar for sine ansatte og det må aldri glemmes. En vekter er uskyldig inntil det motsatte er bevist. Min erfaring sier meg at om vekterselskap ikke er flinke nok til å følge opp sine ansatte når de får problemer, som følge av en psykisk påkjenning eller i tilfeller der vektere stadig har en avvikende adferd, så vil det i fremtiden kunne gå riktig galt. Konsekvensene kan bli store både for firmaet og for de ansatte.
Når kommunikasjonssjefen i NOKAS sier at de hadde ingen grunn til å mistro vekteren i «Blindernsaken», så mener jeg at internrutinene hos dem kan bli bedre. Det er viktig å kjenne sine ansatte og følge dem opp. Jeg mener hans uttalelser viser null innsikt i en vekters dagligliv. Blindern-vekterens handlingsmønster viser en person som er ustabil. Det er tydelig.
Det handler ikke om å ha mistro, som kommunikasjonssjefen nevner i intervjuet med NRK. Det handler faktisk om å følge opp sine ansatte og gjøre hva som er mulig for å forebygge slike situasjoner. NOKAS må ha gode rutiner for å avdekke unormal adferd. Det kommer klart fram at kommunikasjonssjefen ikke har forstått nettopp dette når han prater kun om hva de foretar seg før en ansettelse, og ingenting om de rutiner som de har for å følge opp etter en ansettelse.
Det handler om å ivareta sine ansatte, følge dem opp, luke ut avvikende oppførsel, ta en samtale og til slutt gi den enkelte mulighet for hjelp. De ordene savnet jeg i kommunikasjonssjefens uttalelser.