Vaktvirksomhetsloven

Ved lov om vaktvirksomhet av 13. mai 1988 nr. 29 (vaktvirksomhetsloven) ble de private vaktselskapers virksomhet for første gang lovregulert i Norge.

Vaktvirksomhetsloven kommer til anvendelse på ervervsmessig virksomhet av en viss varighet og omfang. Kravet til ervervsvirksomhet innebærer at virksomhet må skje i næringsøyemed. Ikke-ervervsmessig vaktvirksomhet og vaktvirksomhet som utøves av statlige eller kommunale institusjoner omfattes ikke av loven. Vaktvirksomhetsloven oppstiller krav om at den som utøver eller inngår avtale om vaktvirksomhet skal ha tillatelse til dette. Tillatelse gis av politimesteren i det distrikt virksomheten skal drives fra. Dersom virksomheten omfatter flere politidistrikter, gis tillatelse av vedkommende landsdelspolitimester.

Loven bestemmer at tillatelse til å drive vaktvirksomhet kan gis til personer som er myndige norske statsborgere, har fast bopel i Norge, har «tilfredsstillende vandel» og «for øvrig ikke anses uskikket til å kunne utøve vaktvirksomhet på forsvarlig måte i samsvar med «god skikk innenfor bransjen».

 

Vaktvirksomhetsforskriften

Justisdepartementet ga den 25.august 1989 forskrifter til loven (Vaktvirksomhetsforskriften) med hjemmel i vaktvirksomhetsloven § 6. Forskriftene regulerer nærmere kravene til ansatte, utdanning, uniform, legitimasjon, bruk av hund samt våpen.

 

Annet relevant lovverk