Nyheter på forsiden - Sikkerhetsakademiet AS

STILLING LEDIG DELTID – INSTRUKTØR

Sikkerhetsakademiet AS ønsker å styrke instruktørstaben med en person som kan undervise i konflikthåndtering og politirelaterte fag som rapportlære og rusmidler. Undervisningen foregår stort sett i Oslo på dagtid, kveld og i helger. Vi har en stab av instruktører og vi er fleksible i forhold til når den enkelte foretrekker å arbeide.

Vårt undervisningsmateriale er godkjent av politiet. Instruktøren må i regi av Sikkerhetsakademiet gjennomføre instruktørkurs over tre til fire dager i regi av NHO/politiet.

Vi ønsker oss en person med politibakgrunn som har relevant erfaring og motivasjon. Det kan være krevende å undervise i operative fag som konflikthåndtering, og vi ønsker derfor en person som har normal god fysikk.

Vi holder til i Sandstuveien på Ryen. Det er lett adkomst og gode parkeringsmuligheter. Undervisning foregår i klasserom og i vår velutrustede gymsal. Vi tilbyr konkurransedyktig lønn samt årlig faglig oppdatering.

Vi setter pris på våre instruktører og det er meget sjelden de slutter hos oss.

Er det noe som passer for deg? Ta kontakt med daglig leder Kato Stokkan, tlf. 481 604 05/ Fredik Eidsvold, tlf. 911 877 46.

Les mer

PLIKTER OG RETTIGHETER

Vurdering av mulighet for avtale om kostnadsdekning til regodkjenning for timesansatte vektere

Rettslig utgangspunkt i arbeidsmiljøloven

Deltids- eller timeansatte vil normalt ha et ansettelsesforhold hvor stillingens omfang er knyttet til en redusert stillingsbrøk, et visst timeantall eksempelvis per måned eller tilsvarende. Et unntak her kan kanskje være for rene tilkallingsansatte eller innleide medarbeidere, som ikke har et gitt timeantall eller stillingsprosent og da kun jobber ved tilkalling ved f.eks. sykdom eller ved konkrete oppdragskontrakter.

At arbeidsgiver ønsker å tilby kurs mot at vekteren består, kan anses som en avtale om et gode på betingelser/vilkår. Arbeidsmiljøloven er en minimumslov som skal sikre arbeidstakerne et minimum av rettigheter. Å tilby eller avtale goder for arbeidstakere utover arbeidsmiljølovens regler, er derfor stort sett uproblematisk juridisk forutsatt at avtalen faktisk innebærer en fordel for arbeidstakeren.

Når det gjelder vekterkurs og regodkjenning er det imidlertid en utfordring at disse medarbeiderne allerede har en arbeidsavtale med selskapet, og dermed er ansatte. Gjennomført vekterkurs og regodkjenning av vektere er et lovkrav for å kunne jobbe som vekter eller ordensvakt. Kurs eller kompetansehevende tiltak som dekker et behov for bedriften, vil bedriften normalt være forpliktet til å betale for sine ansatte uavhengig av stillingsprosent. Dette kan innebære at en slik avtale om dekning av kostnaden til kurset hvis vekter består, derfor kan utgjøre en innskrenkning av de rettigheter som arbeidstakeren likevel har etter loven. I så fall vil det ikke være adgang til å inngå slike avtaler.

Arbeidsmiljølovens regler om opplæring

Det følger blant annet av arbeidsmiljøloven § 4-2 annet ledd bokstav a og e at arbeidstakere har krav på at det legges til rette for mulighet for faglig og personlig utvikling gjennom sitt arbeid og at det gis tilstrekkelig informasjon og opplæring slik at arbeidstaker er i stand til å utføre arbeidet når det skjer endringer som berører vedkommendes arbeidssituasjon. Sistnevnte innebærer at dersom betingelsene endres i den enkeltes arbeidssituasjon (eks. innføring av krav til regodkjenning), så vil arbeidsgiver normalt ha et krav om å tilby tilstrekkelig opplæring slik at arbeidstakeren er i stand til å utføre jobben vedkommende er ansatt for å gjøre. Vektere som ble ansatt før kravet til regodkjenning ble vedtatt, vil derfor etter min mening høyst sannsynlig ha krav på nødvendig opplæring fra arbeidsgiver uavhengig av stillingsprosent.

Når det gjelder vektere som er ansatt etter at kravet om regodkjenning ble vedtatt, så kan det tenkes en snever mulighet for at de ikke har samme krav på opplæring. Dersom det ikke er inntatt i deres arbeidskontrakt at arbeidstakeren selv skal besørge kostnaden til regodkjenning, så vil sannsynligvis arbeidsgiver ikke vinne frem med et slikt standpunkt. Arbeidsgiver er nærmere til å kjenne til formalkrav for arbeidsutøvelsen, samt kostnaden til dette. Det er derfor mest sannsynlig at arbeidsgiver vil måtte bære risikoen (og dermed også kostnaden), dersom dette kommer på spissen.

I og med at regodkjenningskurs innebærer viktige fag som brannvern, førstehjelp, HMS, juss osv., så vil også en arbeidstaker fort kunne argumentere for at dette er en del av opplæringen de har krav på etter arbeidsmiljøloven § 1-3 første ledd bokstav a. Dette fordi kurset inneholder mange fag som krever jevnlig ajourføring for at vektere skal kunne ivareta egen sikkerhet, samt sikkerheten for kolleger, oppdragsgiver og publikum under utførelsen av sitt arbeid.

Arbeidsmiljølovens regler om diskriminering av deltidsansatte

Arbeidsmiljøloven har i tillegg egne regler om diskriminering i kapittel 13. Det er etter arbeidsmiljøloven § 13-1 tredje ledd ikke lov til å diskriminere arbeidstakere som jobber deltid eller har midlertidig ansettelse. Medarbeidere på timesbasis vil falle inn under dette, da de er å anse som deltidsansatte selv om stillingsprosenten i realiteten er lav. Det samme gjelder for innleide arbeidstakere, jf. arbeidsmiljøloven § 13-2 andre ledd.

Beslutninger om opplæring og kompetanseutvikling ligger normalt innunder arbeidsgivers styringsrett. Arbeidsmiljøloven § 13-2 første ledd bokstav a presiserer imidlertid at diskrimineringsreglene i loven også gjelder for opplærings- og kompetansehevingstilbud, slik at denne styringsretten dermed ikke kan brukes på en måte som diskriminerer deltidsansatte eller midlertidig ansatte. Dersom selskapet betaler kursene for regodkjenning for heltidsansatte uten forbehold eller særskilte avtaler, så kan det fort være juridisk problematisk med særskilte avtaler om dekning av kurskostnadene kun hvis kurset bestås for timesansatte.

Når det gjelder unntaket fra diskrimineringsforbudet for deltidsansatte i arbeidsmiljøloven § 13-3, så antas det at det ikke vil komme til anvendelse i denne saken. Fra note 437 til bestemmelsen på Rettdata vises det til følgende:

Kravet om at forskjellsbehandlingen må være nødvendig innebærer at det må foreligge en direkte årsakssammenheng mellom den anførte begrunnelse og målet som skal oppnås og at arbeidsgiver må sannsynliggjøre at en slik årsakssammenheng faktisk foreligger. For det annet oppstilles et krav om proporsjonalitet, dvs. at de midler som tas i bruk må stå i forhold til det resultat som søkes oppnådd. Det må i denne forbindelse undersøkes om målet kan nås på en måte som ikke bryter med likebehandlingsinteresser.

Jeg kan ikke se at en forskjellsbehandling mellom heltids- og deltidsansatte for dekning av økonomiske utgifter til lovpålagt kurs eller regodkjenning tilfredsstiller nødvendighetsvilkåret. En slik forskjellsbehandling vil oftest være begrunnet i økonomiske forhold for selskapet, og det vil sjelden veie tyngre enn hensynet til likebehandling. Selskapet vil også være bundet av deltidsarbeidsdirektivet som har følgende bestemmelse:

Hvad angår ansættelsesvilkår, må deltidsansatte ikke behandles på en mindre gunstig måde end sammenlignelige fuldtidsansatte, udelukkende fordi de arbejder på deltid, medmindre forskelsbehandlingen er begrundet i objektive forhold.

Et differensiert kurstilbud mellom heltids- og deltidsansatte (inkludert timesansatte) vil derfor fort være i strid med diskrimineringsforbudet i arbeidsmiljøloven og deltidsarbeidsdirektivet.

Forholdet til vaktvirksomhetsloven

I tillegg kommer også det faktum at kravet om vekterutdanning og regodkjenning er lovpålagt gjennom vaktvirksomhetsloven. Det innebærer at vektere som ikke får gjennomført regodkjenning innen tidsfristen vil miste muligheten til å jobbe med ansvarlig vakttjeneste, jf. vaktvirksomhetsloven § 9. Det vil derfor fort stride imot arbeidsmiljølovens regler om krav til opplæring dersom ansatte i realiteten mister muligheten til å utføre sitt arbeid eller deler av dette som følge av at selskapet ikke

tilbyr regodkjenningskursene. I vaktvirksomhetsforskriften er det i tillegg innatt følgende i § 11 om regodkjenning:

Regodkjenningsprøve for grunndelen skal avlegges og bestås innen fire år etter bestått eksamen eller regodkjenningsprøve. Den enkelte virksomhet skal bidra til at ansatte vektere til enhver tid har nødvendig utdanning og kunnskap til å utføre tildelte oppgaver på forsvarlig måte.

Konklusjon

Samlet sett tilsier disse bestemmelsene i arbeidsmiljøloven, vaktvirksomhetsloven og vaktvirksomhetsforskriften at selskapene sannsynligvis ikke har mulighet til å inngå avtale med vektere ansatt på timesbasis om dekning av kostnad til kurs for regodkjenning hvis vekteren består. Slik jeg forstår det vil selskapene kunne stille krav om at vekterkurs eller regodkjenning er bestått før en ansettelse, dvs. som kvalifikasjonskrav til en ledig stilling. Etter at vekteren er ansatt, vil imidlertid selskapet etter min vurdering ha ansvar for nødvendig og lovpålagt opplæring for å utføre jobben vedkommende er ansatt til, uavhengig av vekterens stillingsprosent.

Dette innebærer at en avtale at vaktselskapet betaler vekterkurset for timesansatt vekter om vedkommende består fort vil være i strid med arbeidsmiljølovens regler om nødvendig opplæring og vaktvirksomhetsforskriften § 11.

Denne vurderingen er gjort for å gi ett innblikk i hvordan vi anbefaler at virksomhetene forholder seg til vekterutdannng.

Les mer

VEKTERYRKETS FRAMTID

VEKTERYRKETS FRAMTID I NORGE

Jeg har gjennom mitt arbeid fulgt vekterbransjen tett siden 2012. I løpet av de årene har jeg sett flere endringer som har påvirket rekrutteringen av vektere fram til i dag.

Det er stadig færre som vil bli vektere, eller som ikke greier de nye eksamenskravene som ble innført i 2018. Årsakene til utviklingen er forskjellige og sammensatte. Det er åpenbart at en dårlig lønnsutvikling, og mangel på tarifflønn hos store selskap er en vesentlig faktor. Når store markedsaktører presser pris, åpenbart for å øke sin markedsandel uten økt inntjening må de øvrige aktører følge med ned i pris for å overleve. Resultatet er pressede marginer hos selskapene som fører til en risiko for at stadig flere selskap gjør som det dominerende selskap – starter datterselskap som ikke betaler tariff, men i mange tilfeller en fastpris på helt ned til kr. 180,- pr. time uansett tid på døgnet.

Situasjonen blir for eksempel ikke bedre ved at flere offentlige anbud legges ut og vektlegger pris opp til 70% og kvalitet ned til 30%. Faktisk i noen tilfeller er pris 100%. Konkurransesituasjonen fører da til at det prises til et minimum og i realiteten tjener ikke selskapene på grunnstammen i kontraktene, men på tilleggstjenestene som leveres.

Resultatet av de små marginene rammer til slutt vekteren ved at lønnsutviklingen blir dårlig.

Den nye vekterutdannelsen som trådte i kraft fra 2018 er medvirkende årsak til at rekruttering til faget har blitt vesentlig dårligere. En kombinasjon av en betydelig lengere og dyrere utdannelse med betydelig økt teoridel kombinert med praksisdel og en krevende eksamen har ført til redusert interesse for yrket. Mange har valgt nettopp å bli vekter fordi yrket har verdsatt deres praktiske egenskaper mer enn det har stilt krav til deres teoretiske læringsevner. Bransjen kan komme til å miste mange potensielt dyktige vektere som opplever at undervisningsløpet blir for teoretisk anlagt.

Tidligere søkte blant annet studenter som ønsket seg en inntektskilde siden av studiene seg midlertidig til vekteryrket. De få som søker i dag har begynt sin politiutdannelse og slipper dermed å ta vekterutdannelse. De som før tok vekterutdannelse for å jobbe i helger og fritid finner det heller ikke økonomisk forsvarlig å ta en vekterutdannelse som koster i overkant av kr. 25 000,- og tar opptil seks uker. Det oppleves som en dyr innvestering, og kurset kolliderer fort med studieplanen.

Er du vekter og har din utdannelse fra før januar, 2018 må du innen 1. januar, 2022 bli regodkjent som vekter. Du skal gjennomføre det samme teoretiske pensumet uten at det stilles krav til klasseromsundervisning – men eksamen er den samme. Jeg vet at mange gruer seg til å ta regodkjenningen av frykt for å miste jobben og inntektsgrunnlaget sitt. Eksamen er krevende og erfaringsbasert kunnskap står nødvendigvis ikke direkte skrevet i læreboka. Frykten for ikke å bestå med de konsekvenser det medfører vil kunne føre til at flere i stedet velger å avslutte sine vekterkarrierer.

Det er riktig at samfunnet fortjener og trenger kompetente vektere med god utdannelse til å utføre sine arbeidsoppgaver, men innsatsen må være verdt det. Hadde lønnsnivået økt som en konsekvens av lengere utdannelse som igjen gir økt kunnskapsnivå ville det kunne ha vært «et plaster på såret», men det har ikke skjedd. Til sammenligning fikk politiet i sin helhet en betydelig bedre lønnsutvikling etter innføring av høyskoleutdanningen.

Jeg har stor sympati med de vektere som i disse høstdager streiker. Streiken handler primært om lønn, men også om respekt for den viktige samfunnsfunksjon som vektere utfører. Politiets kapasitet til å håndtere dagligdagse problemer ser ut til å bli stadig dårligere. Kriminalitetsutviklingen i våre storbyer er bekymringsfull. Vektere forebygger kriminalitet gjennom å være i «frontlinjen». Skal de evne denne oppgaven må de være kvalifiserte, motiverte og respekterte. Vi risikerer manglende bemanning til å dekke samfunnets økende behov for å håndtere flere sikkerhetsutfordringer.

Les mer

KORONA – VEIEN VIDERE

Vi i Sikkerhetsakademiet er opptatt av å levere førsteklasses undervisning også i krisetider. Med bakgrunn i råd fra myndighetene har vi utarbeidet en Risiko og Sårbarhetsanalyse av vår virksomhet i samarbeid med Navigare Security. Som et resultat vil vi med visse modifikasjoner starte undervisning i klasserom fra 11.05.20. Det betyr også at vi vil gjennomføre praksis som vanlig.

Store deler av vekterbransjen sliter som en følge av dagens situasjon, samtidig er det viktig å tenke framover. Hverdagen vil komme, og behovet for vekter vil øke. Ikke minst på grunn av at avgangen er større enn tilgangen. Det betyr at det slutter flere vektere enn det utdannes. Dermed oppstår det økt behov.

Fra juni starte vi opp våre regodkjenningskurs. Vi har laget en helt ny kursmodell som vil redusere utfordringene for de som ikke er vant med å studere. Kurset er spesielt tilpasset vektere med lang erfaring fra yrket. Det vil bli gjennomført med to dager i klasserom, en introduksjonsdag og avsluttende dag. Kurset vil være praktisk rettet med nettundervisning hvor det inngår tid til eksamensforberedende tiltak. Vi håper og tror at summen av tiltakene vil føre til at de aller fleste vil bestå eksamen.

Les mer

KORONA UTFORDRINGER

Alle våre kursdeltakere og følgere kjenner til dagens situasjon. Slik vi vurderer situasjonen er samfunnet inne i en kritisk fase. Det meste stopper opp. Kollektivtrafikken går, det er et bevis på at samfunnet i en viss grad fungerer.

Vårt februarkurs går som planlagt og har siste kursdag i klasserom, mandag 16.3.20. Det er få elever og vi har innført en rekke sikkerhetsbestemmelser og retningslinjer for å unngå smitte.

Det nylig igangsatte marskurset ble stoppet søndag 15.03.20 da vi ikke fant det forsvarlig å forsette med klasseromsundervisning. Vi vil i løpet av 16.03.20 planlegge for at all undervisning skal være nettbasert og konferansebasert. Det betyr at marskurset vil bli gjenopptatt i løpet av kort tid og våre planlagte kurs vi gå som vanlig.

Vårt ønske er å opprettholde aktiviteten i tiden framover. Vi håper at våre kunder forsatt vil bruke våre tjenester. Administrasjonen er disponible på vakttelefonen: 22 61 68 00. Ring om dere har behov!

Med hilsen Kato Stokkan

Daglig leder

Les mer

BETRAKTNINGER OMKRING VEKTERUTDANNELSEN

Sikkerhetsakademiet har siden den nye vekterutdannelsen startet i 2018 uteksaminert snart to hundre vektere. Som daglig leder av selskapet ser jeg klart at den nye vekterutdannelsen er positiv på alle områder. Vi får vektere som både teoretisk og praktisk er vel forberedt, og har den nødvendige kunnskap som trenges for å operere i et stadig mer komplisert samfunn. Med det mener jeg at det kreves stadig mer av den enkelte under gjennomføring av tjenesten.

Som tidligere politimann er jeg opptatt av at vektere skal forstå hvilke begrensninger lovverket setter, rapportlære og konflikthåndtering samt at de skal ha elementære kunnskaper i trusselvurderinger. Gjennom den nye undervisningen bruker vi overkant av 15 av de lovpålagte 45 praksistimer til øvelser og trening i håndtering av situasjoner. Slik de får prøvd sine kunnskaper som gjør at den enkelte blir godt forberedt på arbeidslivet.

Konflikthåndteringen som foregår under betryggende forhold i vår gymsal gjør at den enkelte lærer seg enkle og funksjonelle teknikker som skaper trygghet og selvtillit når vekteren en dag må bruke fysisk makt for å redde seg selv eller andre ut av en situasjon. Det gjør at jeg er trygg på at vi får redusert unødvendig bruk av makt og ikke minst feil bruk av maktmidler til en minimum blant de vi utdanner. Kombinert med de juridiske fag hvor vi nå får mulighet til å gå i dybden på hva en vekter har lov til å gjøre. Fokuset her er konsentrert om pågripelse, ransaking, beslag, fersk gjerning og ferske spor som sammen reduserer risikoen for feilvurderinger.

Jeg er overbevist om at politiet vil få mulighet til en forbedret samhandling med de som i dag utdannes. Eksamen styres sentralt, noe som sikres trygge og like forutsetninger for alle. Den tidligere ordning med at eksamen ble utført lokalt åpnet for muligheter for juks og forskjellsbehandling.

Til slutt, mange er redd for å starte vekterutdanningen i dag fordi det er mye mer krevende enn tidligere. JA, den er mer krevende, men samtidig viser det at strykprosent blant de som i dag gjennomfører ligger på ca. 14% etter annen gangs eksamen noe som på nivå med den gamle ordningen.

De som går kursene i dag er motiverte og er fokusert under hele kurset. Vår undervisning er lagt opp slik at den enkelte under deler av kurset kan bruke selvstudie. Våre meget erfarne og velutdannede instruktører samhandler og motiverer, kombinert med en faglig dyktig stab gir det de gode resultat.

Les mer

Tre viktige ting en vekter bør ha tilgjengelig

Det finnes mye som en vekter må tenke på i løpet av arbeidsdagen. Av og til kan det bli my stress, og da glemmer vi lett detaljer. Da er det viktig å ha utstyret på plass og klart til bruk. Her er noen tips fra oss.

1. Notatblokk og penn

Dette er noe alle vektere bør gå med. Det å kunne ta raske notater så raskt som mulig etter stressende situasjoner er veldig viktig. Å skrive ned hendelser eller viktige beskjeder gjør at du har kontroll og sikrer deg mot beskyldninger i ettertid. Står du for eksempel alene og det skjer noe på jobb, er du avhengig av å kunne dokumentere til vaktjournalen det du har opplevd. Da er notatblokken et greit verktøy på veien. Dato, tid, sted, hendelse og tiltak. Kort og enkelt. Mobiltelefon kan være et nyttig redskap. Den kan du bruke til å sikre bevis, ta bilder, ta opp trusler og ikke minst lese inn det du skal huske.

2. Gode sko

Hva skjer med ryggen når du går på dårlige sko? Den slites ut. Slitasje på knær og rygg er en av de vondeste skadene du kan få og som de som står og går mye er veldig utsatt for. Derfor er det utrolig viktig at vektere prioriterer egen helse. Gode sko gjør det også mer behagelig å jobbe over lengre tid.
Visste du at: En gjennomsnittsperson går mellom 5.000 og 8.000 skritt i løpet av en hel dag. Hvor langt tror du en vekter går på bare 5 timer?

3. Munnbeskyttelse til livreddende førstehjelp

Se for deg situasjonen: Du er på jobb, og en rusmisbruker tar overdose. Hjertet hans stopper! Vennen hans, som er ut av stand til å gjøre noe som helst riktig, skriker rundt seg febrilsk etter hjelp. Du er første person på stedet. Du ser skum, skitt, noen sår og kanskje små blemmer og kutt rundt munnen hans. Selvfølgelig starter du HLR med 30 kompresjoner. MEN, du kvier deg veldig for å gi de 2 livsnødvendige innblåsingene til rusmisbrukeren. Likevel så må du redde livet hans!

Hva gjør du?

Munnbeskyttelsen i plastikk fin å ha. En liten form for pose med innblåsingshull som beskytter deg mot å treffe munnen hans. Førstehjelpsveske er noe du normalt har med deg. Sjekk hva du har i den, og skaff deg riktig utstyr som enkeltmannspakke, gassbind, teip, saks og munnbeskyttelse.

…til slutt: Lommelykt

Vektere som går som mobilvektere har normalt sett et utstyrsbelte med mye utstyr. De har kanskje alt de trenger. Derimot, så har en ordensvakt og dørvakter normalt sett minimalt med utstyr på seg. Så dette er til dere dørvakter: Skaff dere en liten og solid lommelykt. Det gjør at du kan finne saker i mørket, signalisere til ville gjester nær scenen (strobe-funksjon), vurdere om noen er på rusmidler, og ikke minst beskytte deg med enkle knep i farlige situasjoner. Lykten kan fungere i en selvforsvarssituasjon og du kan blende en angriper.

Les mer

Viktigheten av å dokumentere hendelser

I mitt forrige innlegg diskuterte jeg bruk av maktmidler samt hvordan håndtere stressituasjonen som voldelige og eller truende personer skaper for deg som vekter. Vi tok også for oss hva du må kan gjøre for å stoppe en pågående voldshandling. Når du omsider har fått kontroll på personen varsles politiet. Det står i Straffeprosessloven at, har en person foretatt en pågripelse skal politiet varsles uten opphold.

Som tidligere politimann har jeg selv opplevd å få telefoner fra vektere og andre som har foretatt pågripelser. Noen ganger er det utfordrende å forstå hva de vil si. Pulsen er fortsatt høy, og det som sies kan virke usammenhengende og til dels rotete. Slike samtaler kan lett føre til misforståelser og at politiet feiloppfatter situasjonen. Det kan igjen kan føre til at saken blir unødvendig hauset opp. Husk også at politiet tar opp samtaler på bånd. Det betyr at det lagres. Den lagrede samtalen kan senere brukes som bevis – kanskje også mot deg!

På våre vekterkurs er vi opptatt av at vektere skal lære å formulere seg – si eller skrive ned det de ønsker på en enkel og grei måte. Har en person blitt pågrepet, og du har kontroll på situasjonen: – sett deg ned – la pulsen få hvile – tenk gjennom:

Når og hvor skjedde pågripelsen?
Hva var det som skjedde?
Hva var årsaken?
Hvorfor måtte personen pågripes?
Er situasjonen stabilisert?

En slik tankerekkefølge tar kanskje to minutter. Om nødvendig noterer du ned hva du har tenkt eller blitt enig med deg selv om. Du har sett for deg samtalen og funnet en form for konklusjon. Du vet målet med samtalen. Deretter er du klar til å melde fra, enten til din leder, eller du selv varsler politiet.

Når situasjonen har roet seg skal du igjen sette deg ned og skrive en hendelsesrapport.

Husk: Når du dokumenterer, beskriv det som har skjedd i en logisk rekkefølge, og spesielt hvorfor du har gjort som du har. Da er det lett for den som leser å forstå sammenhengen. Når du har gjort deg ferdig med rapporten din så les alltid gjennom den før du gir den fra deg. Du kan også la andre lese gjennom for å hjelpe deg med språket, men ikke la andre påvirke deg til å gjøre endringer du ikke er enig i eller som er feil i forhold til det du selv har opplevd.

Husk til slutt at du tar vare på bevis og gir dem til politiet. Kjenner du til bilder eller video som er tatt av andre fra hendelsen, og som viser hva som har skjedd, er det viktig at politiet får informasjonen slik at de kan danne seg et bilde av hva som har skjedd. Informasjon om vitner gir deg også en sterkere sak.

Til slutt, glem aldri å ta vare på en kopi av din rapport. En dag lenge etter det som skjedde kan det hende du må møte i retten som vitne for å fortelle om hva som har skjedd, og da er rapporten et fint hjelpemiddel til å huske.

Les mer

Stadig tøffere hverdag

Det er stadig mer utfordrende å arbeide som vekter. Hverdagen preges av alt fra små hendelser til knivstikking og skyteepisoder. Du har din instruks som sier hvordan du skal opptre og som begrenser, men samtidig har du din samvittighet og ønske om å hjelpe samt avverge farlige situasjoner. Heldigvis har vi i Norge en nødvergebestemmelse i straffeloven som gir deg mulighet til å handle for å redde deg selv eller andre ut av en farlig situasjon. Kombinert med straffeprosesslovens § 176 som gir deg lov til å pågripe en som du vet har gjort, eller gjør en straffbar handling gir det deg et godt handlingsrom.

Husk derfor at du kan bruke makt – og i det ordet betyr det at du kan bruke det som du der og da mener nødvendig for å få kontroll på en farlig situasjon, om det er urimelig å vente på politiet. Det som er viktig for deg er at du er mentalt forberedt på hva som kan skje. Tenk gjennom risiko og hva du føler, og kjenn din begrensning. Gå ikke inn i en situasjon om du ikke har kapasitet til å løse hendelsen. Ha en plan i hodet og bruk det som er tilgjengelig som beskyttelse avhengig av situasjonen.

Stikkvest som dekker de vitale deler av overkroppen inkludert rygg og siden av kroppen gir deg en god beskyttelse også mot slag og spark som ellers kan skade deg og gjøre at du mister kontrollen. Det finnes selvforsvarspray som du kan bruke og som er lovlig i en nødssituasjon.

Sørg for å kjenne de du arbeider med, kollegaens styrke og svakheter. Tilsammen er dere et team som kan løse vanskelige situasjoner å unngå at situasjonen eskalerer gjennom god konflikthåndtering i alle faser.

Ikke minst, når hendelsen er over. Skriv en hendelserapport hvor du detaljert beskriver hvorfor og hvordan du har handlet som du har gjort. Ikke vær redd for å skrive hva du følte i situasjonen som igjen førte til at du handlet som du gjorde. Det er ingen skam å innrømme redsel. La gjerne noen som du stoler på lese gjennom rapporten for deg før du lar det gå videre til andre. En god rapport vil kunne hjelpe deg om du må i avhør hos politiet eller vitne i retten på et senere tidspunkt! Samtidig kan rapporten være ditt forsvar om det kommer beskyldninger mot deg.

Les mer

Vekterutdanning fra januar 2018

Det er nye krav til vektere som tar utdanning fra januar 2018

Fra januar 2018 vil det bli et nytt utdanningsløp for vekterutdanningen. Utvidet timeantall undervisning, ny læreplan og nettkurs er noen av endringene som dere kan vente dere fra begynnelsen av neste år.

Sikkerhetsakademiet er godkjent av Politidirektoratet (POD) som leverandør av lovpålagt vekterutdanning. Vi har erfarne og meget kompetente instruktører som alle har gått på nye kurs for å tilpasse seg ordningen. Kombinert klasseromsundervisning med nettkurs gjør oss til et førstevalg innen vekterudanningen ved årsskiftet.

Vi tilbyr hele utdanning for kr 25.500,- som inkluderer tilgang til nettkurs, undervisningsmateriell, undervisnings-app, utdanningsforum og bøker. Har du tatt kurs hos oss oss før gir vi deg 15% rabatt på den nye utdanningen (gjelder frem til 15. februar 2018). Bedriftskunder med egen avtale vil få tilsendt nye tilbud ved årsskiftet.

Den nye utdanningen vil skje på følgende måte:

115 klokketimer undervisning i klasserom i henhold til oppsatt læreplan.
28 timer e-læring (nettkurs), innsendingsoppgaver, gruppeoppgaver med videre.. Disse oppgavene skal deltageren gjennomføre utenfor vanlig undervisning.
45 timer praksis som gjennomføres i regi av Sikkerhetsakademiet.
6 timer eksamen som er todelt. Første del er en elektronisk besvarelse av en flervalgsprøve (multipel choice), denne har 80 spørsmål med svaralternativer og deltager vil få inntil 4t på å besvare prøven. Ved bestått vil deltager gå videre til del to som er en casebasert oppgave som skal presenteres muntlig for sensorer. Begge deler må bestås før utdanning er godkjent.
Utdanningen går over omtrent 5 uker.

Regodkjenning: Fra 1. januar 2018 må alle som i dag har en vekterutdanning, og som ønsker å beholde sin godkjenning, gjennomføre regodkjenning innen fire år. Sikkerhetsakademiet tilbyr regodkjenning så snart dette er tilgjengelig. Kontakt oss dersom du har behov for dette.

I gammelt utdanningsløp hos oss: Er du registrert på kurs hos oss i den gamle ordningen fra 2017 (trinn 2 eller 3) vil du måtte fullføre denne utdanningen innen 31. mars. meld deg på kurs allerede nå.

Ved spørsmål kan du benytte kontaktskjema nedenfor eller sende en e-post til: post@sikkerhetsakademiet.no

Les mer

STILLING LEDIG DELTID – INSTRUKTØR

PLIKTER OG RETTIGHETER

VEKTERYRKETS FRAMTID

KORONA – VEIEN VIDERE

KORONA UTFORDRINGER

BETRAKTNINGER OMKRING VEKTERUTDANNELSEN

Tre viktige ting en vekter bør ha tilgjengelig

Viktigheten av å dokumentere hendelser

Stadig tøffere hverdag

Vekterutdanning fra januar 2018

Det er nye krav til vektere som tar utdanning fra januar 2018

Tittel

HAR DU ET SPØRSMÅL?

Følg oss på sosiale medier for oppdateringer og informasjon. Kanskje finner du svar på dine spørsmål der.

Hva er cookies?

Google Analytics